Skall, ikke lenger avfall?
Innenfor matindustrien, kastes mengder av potensiell mat i produksjon av bl.a. juice, melk, fisk og vin. Ikke bare er det bortkastede ressurser og tap tilsvarende milliarder av kroner (Stensgård et al., 2018), men det er også mange næringsstoffer som går til spille!
La oss ta produksjon av juice som eksempel. Etter produksjon sitter man igjen med store mengder fruktkjøtt. Produksjonen av appelsinjuice fører til en betydelig mengde avfall, så mye som 8-20 millioner tonn årlig! Restene fra denne produksjonen inneholder mange næringsstoffer som man ellers kunne dratt nytte av. Biproduktene av produksjonen spres i de fleste tilfeller på jord i nærheten av produksjon, noe som fører til stor forurensning (Rezzadori et al., 2012).
Å spise appelsin, har flere helsegevinster ettersom det er en rik kilde på bl.a. vitamin C, A og B, samt mineraler og fiber (Rezzadori et al., 2012). Men visste du at mange næringsstoffer går rett i søpla når du kaster skallet? Appelsinskall inneholder blant annet masse C-vitamin, en viktig antioksidant som bl.a. bidrar til å redusere forekomst av magekreft samt forebygge lunge- og tykktarmskreft (Pham-Huy et al., 2008). Celleveggene I appelsinskallet inneholder bl.a. pektin. Dette uløselige sukkeret har vist seg å være effektivt mot å senke LDL-kolesteroler (det dårlige kolesterolet) og fremme nedbrytning av lipider (Lopez-Pena et al., 2015; Slavin, 2013).I appelsinskallet finner vi også flavenoidet Hesperidin (Manthey & Grohmann, 1996). Hesperidin har blant annet vist seg å ha antitumor-effekt og fungere beskyttende mot leverkreft (Zaghloul et al., 2017). Studier har også vist at hesperidin kan ha anti-aterosklerotisk effekt (Sun et al., 2017).
Det er derimot ikke bare i juice-produksjonen viktige næringsstoffer går til spille. Bananer konsumeres over hele verden grunnet lav pris og fordi de kan høstes nesten hele året (Comim et al., 2010; Juarez-Garcia et al., 2006). Den delen som spises utgjør derimot kun 12% av bananplantens totale vekt, og bananskallet utgjør hele 30-40% av selve banens vekt (Happi Emaga et al., 2008; Zuluaga et al., 2007). Dette skallet går ofte rett i søpla og har bl.a. vist seg å føre til forurensninger der det kastes (Happi Emaga et al., 2008), men hva er det egentlig vi kaster? Når bananen modnes, øker mengden sukker i skallet, i tillegg til proteiner og lipider. Bananskall inneholder også antioksidanter, ulike mineraler, samt essensielle aminosyrer og vitaminer (Happi Emaga et al., 2007; Torres-León et al., 2018). Det inneholder også mye fiber som kan bidra til å forebygge ulike sykdommer, spesielt i fordøyelsessystemet (Happi Emaga et al., 2008; Holscher, 2017). Ca. 10% av bananskallet består av protein, 5% av fett og 11 % fiber (Memon et al., 2008; Torres-León et al., 2018). Bananskallet inneholder også, i likhet med appelsinskall, pektin (Happi Emaga et al., 2008).
Ikke bare vil det å begynne å bruke bananskallet bidra til å redusere forurensning (Torres-León et al., 2018), men på samme tid vil man kunne dra nytte av alle næringsstoffene som ellers går rett i søpla. Ta en titt på vår oppskrift, BBQ bananskall bonanza!
Mye avhenger av at produsenter tar i bruk biprodukter i produksjon av nye produkter, men likevel kan man selv gjøre en liten forskjell i det man selv kaster. I tillegg til å endre holdning og være åpen for å prøve nye produkter på markedet.
Kilder
Comim, S. R. R., Madella, K., Oliveira, J. V., & Ferreira, S. R. S. (2010). Supercritical fluid extraction from dried banana peel (Musa spp., genomic group AAB): Extraction yield, mathematical modeling, economical analysis and phase equilibria. The Journal of Supercritical Fluids, 54(1), 30-37. doi:https://doi.org/10.1016/j.supflu.2010.03.010 (https://doi.org/10.1016/j.supflu.2010.03.010)
Happi Emaga, T., Andrianaivo, R. H., Wathelet, B., Tchango, J. T., & Paquot, M. (2007). Effects of the stage of maturation and varieties on the chemical composition of banana and plantain peels. Food Chemistry, 103(2), 590-600. doi:https://doi.org/10.1016/j.foodchem.2006.09.006 (https://doi.org/10.1016/j.foodchem.2006.09.006)
Happi Emaga, T., Robert, C., Ronkart, S. N., Wathelet, B., & Paquot, M. (2008). Dietary fibre components and pectin chemical features of peels during ripening in banana and plantain varieties. Bioresource Technology, 99(10), 4346-4354. doi:https://doi.org/10.1016/j.biortech.2007.08.030 (https://doi.org/10.1016/j.biortech.2007.08.030)
Holscher, H. D. (2017). Dietary fiber and prebiotics and the gastrointestinal microbiota. Gut microbes, 8(2), 172-184. doi:10.1080/19490976.2017.1290756
Juarez-Garcia, E., Agama-Acevedo, E., SÁYago-Ayerdi, S. G., RodrÍGuez-Ambriz, S. L., & Bello-PÉRez, L. A. (2006). Composition, Digestibility and Application in Breadmaking of Banana Flour. Plant Foods for Human Nutrition, 61(3), 131. doi:10.1007/s11130-006-0020-x
Lopez-Pena, C. L., Song, M., Xiao, H., Decker, E. A., & McClements, D. J. (2015). Potential impact of biopolymers (ε-polylysine and/or pectin) on gastrointestinal fate of foods: In vitro study. Food Research International, 76, 769-776. doi:https://doi.org/10.1016/j.foodres.2015.06.036 (https://doi.org/10.1016/j.foodres.2015.06.036)
Manthey, J. A., & Grohmann, K. (1996). Concentrations of Hesperidin and Other Orange Peel Flavonoids in Citrus Processing Byproducts. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 44(3), 811-814. doi:10.1021/jf950572g
Memon, J. R., Memon, S. Q., Bhanger, M. I., Memon, G. Z., El-Turki, A., & Allen, G. C. (2008). Characterization of banana peel by scanning electron microscopy and FT-IR spectroscopy and its use for cadmium removal. Colloids and Surfaces B: Biointerfaces, 66(2), 260-265. doi:https://doi.org/10.1016/j.colsurfb.2008.07.001 (https://doi.org/10.1016/j.colsurfb.2008.07.001)
Pham-Huy, L. A., He, H., & Pham-Huy, C. (2008). Free radicals, antioxidants in disease and health. International journal of biomedical science : IJBS, 4(2), 89-96. Retrieved from https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23675073 (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23675073)
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3614697/ (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3614697/)
Rezzadori, K., Benedetti, S., & Amante, E. R. (2012). Proposals for the residues recovery: Orange waste as raw material for new products. Food and Bioproducts Processing, 90(4), 606-614. doi:https://doi.org/10.1016/j.fbp.2012.06.002 (https://doi.org/10.1016/j.fbp.2012.06.002)
Slavin, J. (2013). Fiber and prebiotics: mechanisms and health benefits. Nutrients, 5(4), 1417-1435. doi:10.3390/nu5041417
Stensgård, A. E., Prestrud, K., Hanssen, O. J., & Callewaert, P. (2018). Matsvinn i Norge. Rapportering av nøkkeltall 2015-2017. Retrieved from Kråkerøy, Norge: https://www.ostfoldforskning.no/media/2109/or2818-matsvinn-i-norge-rapportering-av-noekkeltall-2015-2017.pdf (https://www.ostfoldforskning.no/media/2109/or2818-matsvinn-i-norge-rapportering-av-noekkeltall-2015-2017.pdf)
Sun, Y.-Z., Chen, J.-F., Shen, L.-M., Zhou, J., & Wang, C.-F. (2017). Anti-atherosclerotic effect of hesperidin in LDLr−/− mice and its possible mechanism. European Journal of Pharmacology, 815, 109-117. doi:https://doi.org/10.1016/j.ejphar.2017.09.010 (https://doi.org/10.1016/j.ejphar.2017.09.010)
Torres-León, C., Ramírez-Guzman, N., Londoño-Hernandez, L., Martinez-Medina, G. A., Díaz-Herrera, R., Navarro-Macias, V., . . . Aguilar, C. N. (2018). Food Waste and Byproducts: An Opportunity to Minimize Malnutrition and Hunger in Developing Countries. Frontiers in Sustainable Food Systems, 2(52). doi:10.3389/fsufs.2018.00052
Zaghloul, R. A., Elsherbiny, N. M., Kenawy, H. I., El-Karef, A., Eissa, L. A., & El-Shishtawy, M. M. (2017). Hepatoprotective effect of hesperidin in hepatocellular carcinoma: Involvement of Wnt signaling pathways. Life Sciences, 185, 114-125. doi:https://doi.org/10.1016/j.lfs.2017.07.026 (https://doi.org/10.1016/j.lfs.2017.07.026)
Zuluaga, R., Putaux, J.-L., Restrepo, A., Mondragon, I., & Gañán, P. (2007). Cellulose microfibrils from banana farming residues: isolation and characterization. Cellulose, 14(6), 585-592. doi:10.1007/s10570-007-9118-z