Kasteskam?
Hva er egentlig en holdning? Påvirker det jeg tenker det jeg gjør, eller er det motsatt?
Hva er en holdning?
Vi er ikke nøytrale observatører av verden rundt oss, og evaluerer kontinuerlig det vi ser. På denne måten oppstår holdningene våre, som er våre evalueringer av folk, ting, ideer eller handlinger.(Myers, 2013) I dette nett-magasinet vil «holdningsobjektet» være biprodukter.
Dette utgjør holdningen din til biprodukter:
- Kognitiv komponent – Dette er dine bevisste eller ubevisste tanker som «Det er viktig å utnytte matvaren og kaste så lite som mulig» «Det er vanlig å skrelle gulrøtter før man spiser dem.» «Brokkoli-stilk og gulrotskall smaker sikkert ekkelt»
- Affektiv komponent – Dine følelsesmessige reaksjoner til biproduktet. Dette kan for eksempel være skepsis, latterliggjøring eller avsky med tanken på å spise gulrotskall eller spise den tørre brødskalken.
- Atferdmessig komponent – det du gjør i hverdagen. For eksempel om du bruker hele brokkolien eller kaster den.
Her går påvirkningene alle veiene! At du begynner å bruke biprodukter vil faktisk endre hvordan du tenker og føler på sikt. I tilegg kan noen holdninger være bevisste og andre ubevisste. De ubevisste tar lengst tid å endre.
Nordmenn sine holdninger til matavfall som biprodukt
En studie fant at 45% av de spurte ikke så noe potensiale for å klare å kaste mindre mat.(Hanssen, Syversen & Stø, 2016) Samtidig har 85% av dårlig samvittighet for at de kaster så mye mat i en undersøkelse gjort i Australia.(Kim, Rundle-Thiele, Knox, Burke & Bogomolova, 2020). Altså har normenn kasteskam, men vet ikke helt hvordan de skal løse problemet..
Vi ønsker gjennom dette nett-magasinet å hjelpe deg med kasteskammen din!
Studenter om matsvinn og biprodukter
Vi utførte en spørreundersøkelse med 61 respondenter om holdninger til biprodukter og matsvinn ved NTNU Gløshaugen i Trondheim. Her sa 65% av studentene seg helt enig i utsagnet "det å kaste mindre mat er viktig for meg". 98% sa seg også litt eller helt enig i at "jeg ønsker å endre vanene mine for å redusere matsvinnet mitt." Når vi stilte spørsmål om hva som skal til for at de kaster mindre mat svarte 83% "nye ideer." Studenter i Trondehim er altså innstilte på å kaste mindre mat men synes selv de mangler ideer! Her finner du mange ideer til hvordan du kan redusere matsvinnet ditt!
NB! To ting å være obs på!
- Vaner! Vaner kan også kalles «mentale skript» og er når hjernen går på autopilot og du gjør ting bare fordi du alltid har gjort det i den situasjonen. Vanene dine kan stå i veien for den egentlige holdningen du har til noe!
- Kognitiv dissonans(Festinger, 1962). Det er ubehagelig for deg når holdningen din og atferden din ikke stemmer overens. Det letteste for deg da er faktisk å endre holdningen så den matcher atferden heller enn motsatt, og dette skjer gjerne uten at du er klar over det. Eks holdningen «det er umoralsk å kaste mat» og mye mat-kasting = kaste-skam. Dermed kommer hjernen opp med en ny, mer kompatibel holdning til atferden som f.eks «at lille jeg kaster mindre mat har ikke noe å si for klimagass-utslippene alt i alt». Voalá- kasteskammen borte!
I dette magasinet ønsker vi å massivt utsette deg for holdningsobjektet biprodukter! Vi skal røske litt i dine tanker om og kunnskap om biprodukter, kanskje endre de følelser som oppstår når du ser «overmoden» eller «ubrukelig mat», og forhåpentligvis påvirke noen av valgene dine i hverdagen.
Kilder
Festinger, L. (1962). A theory of cognitive dissonance (Vol. 2): Stanford university press.
Hanssen, O.J., Syversen, F. & Stø, E. (2016). Edible food waste from Norwegian households—detailed food waste composition analysis among households in two different regions in Norway. Resources, Conservation and Recycling, 109, 146-154.
Kim, J., Rundle-Thiele, S., Knox, K., Burke, K. & Bogomolova, S. (2020). Consumer perspectives on household food waste reduction campaigns. Journal of Cleaner Production, 243, 118608.
Myers, D.G. (2013). Exploring social psychology (6 utg.). New York: McGraw-Hill Education.