Du har sikkert hørt det før, at på denne blå planeten kaster vi alt for mye mat. Men hvor “mye” er det egentlig snakk om? I følge De forente nasjoners (FN) rapport i 2015 snakker vi om 1,3 milliarder tonn mat som kastes i året. Det er en tredjedel av all mat som produseres årlig. Samtidig sliter folk i fattige land med å få mat på bordet (Zamri, 2020).

Store mengder av matsvinn kommer fra husholdninger. Av de 90 millionene tonn med mat som kastes i EU hvert år, kommer halvparten av matsvinnet fra husholdningene (Ilakovac, 2020). Men vi kaster ikke maten dersom den fremdeles er spiselig? Jo, det gjør vi. Det sjokkerende fakta er at, ifølge en undersøkelse gjort blant ca. 500 husholdninger i USA, over halvparten av all mat vi kaster fortsatt er spiselig(Moreno, 2020).

De satt også sammen en “Topp 10” liste over hva det kastes oftest:

Hvordan er tilstanden i Norge, her hvor vi smører nistepakke og lærer at vi skal spise opp maten? Her til lands er vi glad i å ligge høyt oppe på listene når vi sammenlikner oss med andre land. Det å kaste spiselig mat er vi også veldig flinke til. Over halvparten av maten vi kaster i norske husholdninger er spiselig. Dette utgjør 46,3 kg spiselig mat per person per år(Hanssen, 2020). I Norge bor det omtrent 5,3 millioner mennesker(SSB), som gir en total på 245 390 tonn spiselig mat hvert år.

Dersom hver enkelt nordman kutter sitt matsvinn, vil de være et godt tiltak for lommeboka. I Australia har regnet seg frem til at en gjennomsnittlig husholdning kaster mat for 23 000 kr i året(Kim, 2020). Det er nesten 2000 kr i måneden som kan spares ved å kaste mindre mat. På verdensbasis dette gir et totalt årlig verditap på 1 000 000 000 000 dollar. Ikke bare er det bra for lommeboka, det er også et kraftig klimatiltak. Vi har her et klimatiltak som sparer deg penger.

Hvor skal du sette inn tiltak? Her til lands kastes det mest matrester fra tallerkener og kasseroller, deretter følger ferskt brød, grønnsaker, frukt og kjøttpålegg. Kjøtt, ost og melk er det bare mellom 10% og 20% av oss som kaster. Av dette følger det naturlig at det første du kan gjøre, er å spise opp maten du forsyner deg med, og spare matrestene til oppvarming senere. Om du kaster mye brød kan det hjelpe å fryse ned mer av brødet. Om brødet rekker å bli så tørt at du ikke vil spise det, legg det til tørk og bruk det i en av oppskriftene du finner på denne nettsiden. Bruk hele grønnsaken eller frys ned restene. På denne måten får du prøvd noen nye matretter, bidratt til mindre matsvinn og spart penger. Bruk alt, alltid. Det lønner seg!

Kilder