Altieri og Koohafkan (2008) hevder at over en milliard menneskers matsikkerhet står i fare som følge av miljøødeleggelser og klimaendring. En stadig økende verdensbefolkning presser i tillegg på de totale matressursene (Altieri & Koohafkan, 2008). For den norske befolkning er det vanskelig å innse hvor presset denne situasjonen er, da vi i dagliglivet ikke blir eksponert for denne type problemstillinger. Et gjengående matprodukt i verden, og spesielt Asia, er geitekjøtt (Aziz, 2010). I Norge har dette dyret vært del av matkulturen i flere tusen år (Østbye, Vangen & Blix, 2018), men i dag ser vi knapt dets kjøtt i butikkhyllene. Hvordan har det seg at vi bruker så lite geitekjøtt i dag?

Geit som husdyr
Arkeologiske utgravinger viser hvordan geiter er blant de første dyrene i verden til å bli brukt som husdyr (Aziz, 2010), rundt år 10 000 f.Kr. I Norge ser vi tilfeller av dette allerede i bronsealderen (Østbye, Vangen & Blix, 2018). Grunnene var blant annet geitas dyktige tilpasningsevner i “harde” miljøer og deres mindre størrelse som gjorde dem enkle å håndtere (Aziz, 2010).
I utviklingsland har de vært spesielt viktige. Deres toleranse til sykdommer og parasitter, samt evne til å ta vare på seg selv sørger for en pålitelig kilde til både melk og kjøtt.

Det er jo interessante fakta om geit, men hva har dette med biprodukt å gjøre?
I Norge har geiter en viktig rolle i matkulturen. Geitemelka er essensiell i ysting, surmelksprodukter, iskrem og smør, men geitekjøttet er derimot et sjeldent syn. I dag er geitekjøttet så lite brukt at geitebøndene velger heller å kaste kje og fullvokste geiter enn å sende dem til slakteri. Fra dette perspektivet har geitekjøttet utviklet seg til et biprodukt i geitemelknæringen.

Lave priser grunnet overproduksjon
I etterkrigstiden førte matmangel til en betraktelig økning av matproduksjon i Europa, og på 50-tallet fikk Norge den første generasjonen som alltid hadde nok mat på bordet (Løkeland-Stai & Lie, 2019, s.108). Denne luksusen hadde derimot en pris. Den økende produksjonen førte til overproduksjon som videre endte med fulle lagerbygninger og dumpingpriser på eksport, sist erfart i 2009 med svinekjøtt og 2017 med sauekjøtt. I de siste tiårene har økning i produksjon av kjøtt fortsatt og det er ikke en tilfeldighet. Støtte til bønder i blant annet saueproduksjon har hatt en voldsom vekst på nesten 800% fra 2005 til 2015 (Løkeland-Stai & Lie, 2019, s.110). For bønder har overproduksjonen hatt store konsekvenser. Med høyere produksjon enn etterspørsel har prisen på slaktekjøtt falt til et punkt hvor bønder velger å kaste dyra enn å sende dem til slakteri.

Gjennom kommunikasjon med en lokal geitebonde har vi prøvd å få en bedre forståelse av situasjonen.

Bondens/Økonomiske aspektet
Som beskrevet er det først og fremst melka fra norske geiter som blir brukt i den industrielle matproduksjonen. En mørk side ved denne produksjonen er at det årlig blir avlivet og kastet ca. 31 000 kje (Krosby & Grimstad, 2017). Spørsmålet blir da hva som er årsaken til at det årlig blir kastet store mengder fullt brukbar mat? En geitebonde vi har vært i kontakt med sier at der er et åpenbart svar på spørsmålet. Å fore opp et hannkje for kjøttproduksjon er rett og slett ikke lønnsomt. Prisen et slakteri er villig til å betale for kjekjøtt er 15-20 kr/kg, som ikke er nok for å dekke kostnaden bonden har ved å fore opp kjeene. Årsakene til slakterienes lave pris er flere. Blant annet er det forholdsvis kostbart og krevende å slakte kje, siden det er relativt små slakt. I tillegg til en kostbar slakteprosess, sliter slakteriene med å omsette kjøttet videre i markedet. Dagligvarebransjen er i liten grad villig til å distribuere kjekjøtt, som gjør kjekjøtt til et nisjeprodukt (I. Midtdal, personlig kommunikasjon, 12. februar 2020).
Bonden sier videre at de leverer kje til et lokalt slakteri som har spesialisert seg på distribuere kjekjøtt ut i markedet som et nisjeprodukt (I. Midtdal, personlig kommunikasjon, 12. februar 2020). Grunnet større fokus på klima med kortreist mat og matutnyttelse, ser slakteriene i dag en positiv utvikling i videresalget av kjekjøtt (Myklemyr, 2020). Forsker Annechen Bahr Bugge mener pilene vil fortsette å peke oppover. Hun mener nordmenn i større grad blir mer opptatt av lokal mat, og at norskprodusert mat føles tryggere. I tillegg antyder hun at koronakrisen vil bidra til ytterligere fokus på å handle norsk mat (Klausen et al., 2020). Dette er et tegn på at den norske befolkningen i større grad utnytter matressursene vi har tilgjengelig. Men retter vi fokuset tilbake til bonden, påpeker han enda et problem med geiteproduksjonen. Fullvokste geiter får han ikke levert til slakteri, så det kjøttet beholder han selv. Dette begrunner han med at prisen for kjøttet nærmest er lik null kr/kg. Dette selv om det på ingen måte er noe galt med kjøttet. Selv lager bonden spekemat av geitelåra og pinnekjøtt av ribba. Geitekjøttet egner seg også godt i spekepølser (I. Midtdal, personlig kommunikasjon, 12. februar 2020).

Hva kan gjøres?
Det er er flere ting som må på plass for å få geitekjøttet synlig tilbake i norske matbutikker. Støtte til bønder må reguleres slik at overproduksjonen synker og kiloprisene kan stige. Et annet punkt vil være å reintrodusere geitekjøttet til det norske kostholdet. I dagens samfunn er det dessverre en stillstand mellom dagligvarebransjen og forbrukerne om hvem som er avgjørende for at et produkt lykkes på markedet. Aktørene beskytter seg selv ved å si at de bare følger det kunden ønsker. Kundene får derimot ikke signalisert om produkter de har lyst på hvis de ikke finner dem i butikken (Løkeland-Stai & Lie, 2019, s.165). Denne knuten må løses om vi skal kunne fasilitere og bevistgjøre bruk og salg av biprodukter. Markedsindikasjoner tyder på økt interesse for geitekjøtt, og kanskje vil koronakrisen gi ytterligere interesse. På tross av dette, er det fortsatt en lang vei å gå.
Vi må ta et ansvar for å redusere matsvinnet, selv om vårt middagsbord ikke er det som står tomt!

Kilder

• Altieri M. A. & Koohafkan P. (2008). Enduring Farms: Climate Change, Smallholders and Traditional Farming Communities. Third World Network. Hentet fra http://sa.indiaenvironmentportal.org.in/files/Enduring_Farms.pdf (http://sa.indiaenvironmentportal.org.in/files/Enduring_Farms.pdf)
• Aziz M. A. (2010). Present status of the world goat populations and their productivity. Lohmann Information. Hentet fra http://www.lohmann-information.com/content/l_i_45_artikel17.pdf (http://www.lohmann-information.com/content/l_i_45_artikel17.pdf)
• Bugge A. B. (2019). Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid. Oslo: CAPPELEN DAMM AS
• Klausen D., Aarsæther A., Holdal E. & Eriksen I. (2020, 14. april). Koronapandemien kan føre til at Raymonds geitekillinger slipper å havne i søpla. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/koronakrisen-kan-fore-til-mer-interesse-for-norsk_-lokal-mat.-geitebonder-haper-a-fa-solgt-kjekjott-1.14974830?fbclid=IwAR2cEv8IbuCPnuyY8xyraAQVy63abGIW84wENYyxHeLpgQdtpo01AJoi1l0
• Krosby S, & Grimstad M. E. (2017, 25. januar). Slås i hjel rett etter fødselen. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/livsstil/slas-i-hjel-rett-etter-fodselen-1.13336550 (https://www.nrk.no/livsstil/slas-i-hjel-rett-etter-fodselen-1.13336550)
• Løkeland-Stai E. & Lie S. A. (2019). Mellom bakkar og kjøttberg. Oppskrift på en ny matpolitikk. Oslo: Manifest AS.
• Myklemyr R. (2020, 1. mars). Geitekje var kjøtet ingen ville ha – no ofrar Brita (28) kontorlivet for å satse. NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/vestland/geitekje-var-kjotet-ingen-ville-ha-_-no-ofrar-brita-_28_-kontorlivet-for-a-satse-1.14899983 (https://www.nrk.no/vestland/geitekje-var-kjotet-ingen-ville-ha-_-no-ofrar-brita-_28_-kontorlivet-for-a-satse-1.14899983)
• Østbye E., Vangen O. & Blix A. (2018). Geit. Hentet frahttps://snl.no/geithttps://snl.no/geit (https://snl.no/geit)